Til minne om Mahmod Hossaini

Rett før jula ble ringt inn fikk vi i Orkanger IF den tragiske meldinga om at Mahmod Hossaini var frarøvet livet, bare 26 år gammel. Skutt av Taliban mens han var i hjemlandet for å hente hjem sin ektefelle

Mahmod kom til Orkanger som flyktning i 2009. Da han var 8 mista han faren sin som var bibliotekar og ikke ville innrette seg etter Talibans pålegg om ikke å spre kunnskap til både jenter og gutter. Han ptøvde å flykte til Iran med sin mor, bror og onkel da han var 10-11 år, men moren og broren ble stoppa på grensa og bare han og onkelen kom over. I Iran levde Mahmod som barnearbeider 15 timer i døgnet på en tekstilfabrikk i fire år før han klarte å komme seg til Europa.

Da han kom til Orkanger kom Mahmod raskt inn i fotballmiljøet. Han spilte på B-laget og fattet interesse for dommergjerningen. Etter at han slutta som spiller gikk han gradene som dommer og gikk i år bl. a. på linja i 4. divisjon. Han var også aktiv i klubbens integreringsutvalg og brant for integrering av nye landsmenn gjennom idretten. Dessuten var han aktiv i Røde Kors, der han også satte spor etter seg.

Mahmod lærte seg norsk på et halvt år, tok elektrikerutdanning og fikk lærlingplass. Nå hadde han jobbet i 1 ½ år i Relacom, hadde kjøpt seg leilighet og så fram til å gi et godt liv til sitt livs kjærlighet som han traff og forelska seg i da han var nedover for å treffe moren og broren, etter å ha fått vite at de var i live.

Det ville ikke terroristene i Taliban, og vi her på Orkanger har mista en stor ressursperson som var samfunnsengasjert og interessert i å være med å bygge landet videre. Som Hans Kringstad skriver på orkangervel.no: «Mahmod var medisin mot hverdagsrasisme. Med væremåten sin kunne han knuse alle myter om innvandrere og asylsøkere, han var sympatisk, åpen, hjelpsom, målbevisst, arbeidsom og samfunnsinteressert», noe også leder i fotballgruppa Stein Arle Gangås sier: "Mahmod var en flott fyr som hadde integrert seg i det norske samfunnet, et stort tap".

Sorgen er imidlertid størst for ektefelle, mor, bror og resten av familien. Vi i Orkanger IF må bare være takknemlige for at vi fikk ha Mahmod blant oss disse årene og fikk erfare hvilken ressurs han var for fotballen og lokalsamfunnet ellers.

Hvil i fred Mahmod, du glemmes aldri!