Lysthusflata.

Rundt forrige hundreårsskifte og fram til siste verdenskrig var Lysthusflata ei åpen flate. Her var det til og med ei lita hytte og et oppdemt tjern. Sikkert et meget hyggelig sted for familien Richter, som pleide å ha koselige sammenkomster her med slekt og venner.

I dag er det relativ tett skog her, så det kan være vanskelig å forestille seg at det var et helt åpent platå.
Navnet Lysthusflata ble skapt på folkemunne. Ei laftet hytte - "Hytten i Druglien" - ble bygd i 1884, og et tjern med båt anlagt ved oppdemming av en bekk. Hytta var utfluktsted for familien Richter med slektninger og venner. Tufter etter hytta og en senkning i terrenget etter tjernet, kan fremdeles sees. 

Lenger inn på platået, like ved Ulvåsveien, ligger en etterlatenskap fra krigens dager; ei tysk maskingeværstilling (på kartet merket R2). Plasseringa ser dum ut, midt i tjukke skogen så og si, men under krigen var jo terrenget helt åpent, så da var vel plasseringa taktisk fornuftig.
Lenger mot sør og vest på den andre siden av veien inni skogen, kan vi fremdeles tydelig se at her har det vært et lite nett av skyttergraver (merket på kartet R1). Området ble vel brukt til øvelser.

Disse to "minnesmerkene" er uomtvistelig sanne. Men nokså tvilsom er vel sannheten i historien / sagnet om at hesten til Olav den Hellige satte sine spor på et flatt berg her på Lysthusflata og er fremdeles synlig. Det kan vel tenkes at Helgenkongen red over her for nesten 1000 år siden. Det kan også godt tenkes at spor i fjellet kan ligne på merker etter hestesko og at dette kan være overgrodd med mose og lav i dag, men at dette skal være merker etter Kongens hest, er mer enn tvilsomt. Allikevel; det er jo en spennende historie. Ferdselen til lands mellom Orkdalsføret og Børsa og videre øst- og nordover gikk etter all sannsynlighet her.