Raudhåmmårn

Høyden over havet er 300 m. Et Orkanger i rask forandring ligger under føttene våre. Utsikten er stor og vid både mot fjellene i syd og i vest. Tavla gir informasjon om navn på fjell.
På en kort orientering som dette, er det umulig å gi en utfyllende historisk skildring av det du ser. Derfor håper vi at du får inspirasjon til å gjøre videre undersøkelser når du kommer heim.
Du får imidlertid vite mye om du trykker les mer.

Mye av det vi ser, f.eks. nye E39 med rundkjøringa, Shell og Domus, er av nyere dato, og derfor sikkert godtkjent av alle. Men noen opplysninger av eldre etableringer:

Sjukehuset (nå en del av St.Olavs Sjukehus) ble bygget på Evjen gård av Orkdal sanitetsforening i 1908 som en helseheim. Opp gjennom åra har det så blitt utvidet mange ganger.

Bårdshaug herregård ble kjøpt av Chr. Thams i 1896 og utbygget til det den er i dag.

Hengebrua (kabelbroen ved Gjølme) er fra 1935. Fergeleiet lå nedenfor. Strømmen må ha vært stri der elva var smalest. Over skjæringene over veien ved Udduberget kan vi ane plassen der Fergmannstua lå.

Tyskerne gravde ut jordene på Nedre Rømme fra 1942 til 1945. Meningen var å bygge bunkerser for u-båter i Trondheim  -  Dora I og II. I "Hølet" som det ble kalt på folkemunne etter krigen, ligger i dag Orkangers stolthet  -  Idrettsparken.

Historie:  Øra  -  Orkdalsøra  -  Orkanger (Ork=Orkla, anger=smal fjord), ble tørt land ca. år 0. I dag ligger flata ca.10 moh. Tre storgårder slo under seg jorda: Nervika (Njårds vik), Hov (dyrket Odin og Tor), Rømme (langstrakt haug) og Evjen (evje i elv). På den andre sida av dalen ble kongsgården Gjølme (tverrvegg) liggende. Råbygda (bygda i kråa) har vært ei elveslette/delta til for noen få hundre år siden.
Den gamle havna i Orkdalen lå i eldre tid ved Rove. Årsaken var at langs hele detaet var fjæra langgrunn. Nå og da var det mulig med havn i elveosen (Grøfta/Hermetikken).
Øra har vært i sterk vekst i mange år. Nytt industriområde i 1974. Det siste industriomådet på vestsida av Orkla ble ferdig i 2007.

Geologi:

Berggrunn: Et stort tidsskille går langs fjorden og opp
                i Skjenalddalen.
Alder i vest: 1,6 milliarder år. Gneiser, granitter og
                  skifer. Knudret landskap. Stor rikdom på elver,
                  bekker og vann.
Alder i øst: 0,4 milliarder år. Kambrosilur med bl.a.
                  glimmerskifre. Rolig landskap.

Kvartærtid: Isbevegelsen var i ca. 100 000 år fra SØ
                mot NV. Napping i lesider ("Håmmårn", Geitryggen, m.
                fl.) og skuring på losider. Lett å se fra "Håmmårn". I
                slutten av istida arbeidet dalbreen med selve dalen.
                Skjev U-form.

Løsavsetninger: Moreneavsetninger over 160m. Ellers
                leire og elvesedimenter. Ravinelandskap i leire. Flat
                dalbunn dannet av elva, elveterrasser,meandrende
                elv, sideelver og spor etter eldre tiders elveløp, med
                mer.

Raudhåmmårn - en kort geologisk studie av Orkdal.

Berggrunnen:
Øst for Orkdalsfjorden/Skjenalddalen har bergartene en alder på ca. 400 mill. år. De hører med til den Kaledonske fjellkjede-
foldinga (Caledonia=Skotland). Bergarten i området er for en stor den glimmerskifer som gir et rolig terreng. Landet vest for Orkdalsfjorden/Skjanalddalen er mye eldre med en alder av 1600 mill år, og bergartene er gneiser, granitter og skifere. De er harde og fattige, men som gir et spennende turterreng med store og små daler, innsjøer  -  og lav skoggrense.

Kvartær (siste 1 mill. år):
Orklas dal eksisterte også før den siste istida, men 100 000 år med landis og dalbre forandret dalen. Den store landisen var høyest i Bottenviken, og derfra gled den utover. Retningen på landisens bevegelse var i Orkdal fra SØ mot NV. Store og små blokker ble slitt løs fra berggrunnen og brukt som slipemiddel. På østsida av dalen ble blokker slitt ut og fraktet over dalen der de ble knust og var med på å avrunde landskapet. I dalen vil du se støt- og le-sider. Raudhåmmårn og de andre håmmårne i de østlige dalsidene er dannet i le. I de vestlige dalsidene  -  støtsidene  -  ble landskapet slipt til relativt jamne dalsider  -  slik som Gjølmesliene.

I slutten av istida gled det en dalbre ned dalen og ut mot fjorden. Dalbreen utvidet dalen, og dalen ble en U-dal  -  selv om den er litt "skeiv". Isen trakk seg tilbake og havet fulgte etter isen inn dalen, med små og store stopp her og der etter som klimaet ble kaldt/varmt. En lang stopp gjorde breen ved Vormstad, og resultatet ble en sammenhengende dalfylling av grus fra Holte til Hongslo. Denne grusavsetningen er en del av det store Raet. Etter den tid trakk isen seg raskt tilbake og havet fulgte etter  -  helt opp til Storås. Havet stod på det meste 159m over dagens havnivå. I havet ble det bunnfelt havleire. Storparten av det du ser av dyrkajord i dalsidene er en blanding av mold og havleire. Ustjåren/Metli har vært en sammenhengende havbunn. I dag har Ustørja laget en flott V-dal i den gamle havbunnen.

Da isen forsvant, ble vekten på berggrunnen mindre, og landet steg. Vannet som var bundet i landisen, ble frigjort, og av den grunn steg også havnivået noe som kunne sette sine spor. Når det er snøsmelting i Tungliene, vil de se ei stripe av snø over mot ura i Rokollen. Dette er ei strandlinje som som er dannet ved at landhevinga og havnivået steg like mye en kort periode.

Orkla har et evig arbeid med å flytte på løsmasser ned i havet hvor den danner delta. De første deltaene som Orkla dannet etter istida, ble dannet i en fjord som gikk langt inn i dalen. Landhevinga har ført til at vi i dag finner disse avsetningene langt oppe i dalen. For lenge siden har Orkla begynt arbeidet med å bryte ned sine gamle delta og danne nye i fjorden. Grus er blitt sedimentert oppe på leira, og dagens elvesletter består av leire nederst og et tynt lag med elvegrus over. Under oss  -  på Evjen - er det 160m ned til berggrunnen. Framtidas delta dannes utafor den nye kanalen.

Fremdeles arbeider Orkla  -  "den største jordtausa i dalen"  -  med løsmassene, og forandrer landskapet i bunnen av dalen. Under oss ser vi både gamle elvefar og terrasser. Ser du nøye etter, ser du faret etter et elveleie ved Orkdal Sparebank/Geilan. Orkangerplatået ligger 10 moh, og ble tørt land ca. år 0. Vi har i løpet av noen få generasjoner forandret landskapet til det ukjennelige. Ved Glattkjøringsbanen lå den omtalte "Doktorkjela"  -  et gammelt elvefar med vann  -  hvor doktor Kaurin badet  -  sommer som vinter.

Den normale vegetasjonen på slettene er forsvunnet for lenge siden. Langs Orkla var det store skoger for noen få år siden. Vi kan ane den rike blandingsskogen som for det meste bestod av av or og andre lauvtrær ved Glattkjøringsbanen. Sommers tid var det et yrende insekts- og fugleliv i disse skogene.

Ikke lenge etter at det ble tørt land med litt sparsom vegetasjon, kom orkdalingene. De eldste gårdene  -  storgårdene  -  fra sjøen og oppover er: Nervika (Njårds vik), Hov (gudehus for Odin og Tor), Rømme (langstrakt haug - ås) og Evjen (evje i ei elv - Orkla). På den andre sida av dalen ser vi kongsgården Gjølme (gavl - tverrvegg).

Her oppe fra kan vi ennå se at Orkla har hatt et utløp i Orkdalsfjorden ved Råbygda der den bl.a.har forsynt seg grovt av Gjølmeplatået. Elva forandret løp i løpet av sommeren 1789. Midt på sommeren satte det inn med et regnvær over Sør-Norge som vi ikke har hatt siden. Det må ha regnet  sammenhengende i flere dager - det må ha høljet ned! Orkla steg til en flom vi ikke har hatt seinere. Den grov seg inn der det var mulig og førte leire, sand, stein, trær, hus og alt som kom i dens vei ut over elvesletter og ned mot fjorden. Ved fjorden avtok farten, og stein, grus, sand  -  alt den hadde med seg fra oppe i dalen, ble lagt ned som en demning, og løpet mot Gjølme ble tettet igjen og elva tok et nytt far mot Orkanger. Dette løpet finner vi i dag resten av i "Gammelosen".

Skogen bak Raudhåmmårn er mer eller mindre urskog. Her har det ikke blitt hogd på mange år. Eiendommene nede på flata har teiger opp mot toppen av åsen. Her oppe finner vi felleseie  -  Rømme felles. Tidligere var det både slått (Kristofferslettet), beitemark og skogsdrift her oppe. Den tida er det slutt på. Stien fra vanntanken og opp kan vi godt kalle for en sausti  -  ferdselssti  -  med en heller langt nede som kalles Sauhulen.

Denne artikkelen om geologien i Orkdal er skrevet av Arnfinn Sæthre.